Reisebrev fra Deltakere » Jobb med dyr i Namibia (Namibia Reisebrev)
Jobb med dyr i Namibia
En annen verden
Det jeg nå skal prøve å fortelle er umulig å rettferdiggjøre med ord, man må virkelig oppleve det selv. Jeg hadde lenge visst at hverdagen hadde blitt alt for kjedelig. Jeg gjorde det samme hver dag, hadde de samme rutinene og lite spenning. Jeg giftet meg når jeg var 20 år, og har gått på skole i ett sett uten noe friår. I alle sommerferier har jeg jobbet og ferier har det ikke vært mye av. Jeg ønsket å gjøre noe for meg selv og ingen andre. Som mannen min og vennene mine kjente meg var jeg mammadalt, mørkredd og livredd for insekter. Jeg var lei av å være i min trygge lille verden i Norge. Jeg bestemte meg derfor å gjøre noe som er så langt fra mitt typiske ”jeg” som jeg fikk til. Jeg fant ut jeg lenge hadde hatt lyst til å jobbe som frivillig i utlandet, dermed gjorde jeg nettopp dette. Jeg dro i fra den vanlige hverdagen, mamma, vennene mine, mannen min og Norge.Helt alene for første gang dro jeg til Namibia i Afrika. Jeg meldte meg på Noah’s ark prosjektet og turte faktisk å gjennomføre turen. Reisen gikk fint og jeg våknet på min 22 års dag i et fly over Libya, til en fantastisk soloppgang. Etter å ha overnattet en natt i Windhoek, som er hovedstaden i Namibia, ble jeg og mange andre som skulle til samme plassen hentet av en buss som fraktet oss til prosjektet. Når man overnatter på et vandrehjem som organisasjonen booker for deg møter man ofte mange som skal til samme plassen, og det var kjempebetryggende. Vi kjørte ca 4 timer ut i ingenmannsland og gjennom en port. Vi kom fram på kvelden og solen hadde gått ned. Etter en kort introduksjon til prosjektet ble vi delt inn i hytter som besto av myggnetting og noen treplanker.
Eventyret var helt fantastisk. Jeg var en måned på Noah’s Ark, og det føltes som en fantastisk livstid. Hverdagene begynte klokken seks om morgenen hvor vi ordnet oss frokost, deretter fikk vi vite hva som trengtes å gjøres den dagen i gruppene våre. Hver gruppe fikk ansvaret for ulike dyr på gården. Hver gruppeleder organiserer medlemmene til å delta på ulike aktiviteter som må gjennomføres den dagen.
I løpet av min tid på prosjektet gjorde jeg masse forskjellige ting:
- Jeg har brent busker for å lage beitet til dyrene
- Forbredt maten til dyrene (ikke for pyser!)
- Sittet i en trehytte en dag å observert adferden til to marekatter vi skulle slippe fri
- Sovet ute med de tammeste gepardene
- Sett slanger
- Vært på tour (som innebærer å mate de dyrene som bor utenfor gården, samtidig som man har gjester som er der for å se dyrene)
- Gått tur med babyløvene (som er fire nydelige rakkere)
- Gått tur med guttene (tre løvegutter som er tenåringer og veier like mye som en voksen mann)
- Gått tur med bavianene
- Plukket steiner på savannen for å lage graver til dyr som har gått bort
- Matet dyrene på gården.
Det er umulig å beskrive min opplevelse på Noah’s Ark, den er helt unik. Jeg var ikke en dyreperson før jeg dro til Namibia, men nå har dette forandret seg drastisk. Jeg ble like glad i dyrene der som jeg er i mine bestevenner i Norge. På prosjektet har de bla: Apekatter, bavianer, løver, geparder, en sebra, strutser, en gribb, en hauk, karakaler, slanger, hunder, katter, krokodiller, papegøyer, påfugler, ender, gjess, mange dyr som kan minne om antiloper (orix, springbuck osv.) og arter som jeg ikke vet hva heter engang på norsk. Å jobbe som frivillig på Noah’s Ark er uten tvil det tøffeste jeg noen gang har gjort. Jeg var en måned borte fra familien min, jeg har overvunnet dusinvis av frykter og måtte klare meg selv. Når man har fri mellom arbeidsoppgavene sine har man tid til å tilbringe med dyrene. Men det ironiske er at arbeidsoppgavene består som oftest av å være rundt dyrene på en eller annen måte. Jeg ble kjempeglad i de andre frivillige som var der samtidig som meg. Men jeg hadde aldri trodd at dyrene kunne komme til å bety så mye for meg. Jeg ble glad i alle sammen, og mine yndlinger var og er ennå løveguttene, spesielt en nydelig gutt ved navn Pax. På Noah’s Ark kan man virkelig føle at man gjør en forskjell i dyrenes verden. Man hjelper til med å bygge inngjerdinger, og man er også med å jobbe med dyrene slik at mange av dem kan slippes fri i naturen. Jeg var også med på å sortere og dele ut klær til lokalbefolkningen som jobbet på gården. Jeg har aldri vært så redd og lykkelig som jeg var i Namibia. Ved å gjennomføre en slik tur blir man et nytt menneske. Jeg er ikke lengre mørkredd, ikke særlig redd for insekter og ikke pinglete (jeg har tross alt daglig kuttet opp nyslaktet hest). Jeg kom hjem for en stund siden nå, men jeg skulle ønske at jeg hadde penger og tid til å være der mye lengre, kanskje for alltid. Man kommer tett innpå dyrene, noe som er en helt unik opplevelse man får på dette prosjektet. Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å tørre å gå inn til tre store løver, men på Noah’s Ark lærer du hvordan å oppføre deg rundt de, og etter hvert lå jeg og løvene og tok en middagslur ved siden av hverandre.
På kveldene har man noen ganger muligheten til å dra ut til de store løvene for å høre dem brøle. Det er en helt vanvittig opplevelse hvor bakken rister og det kjenner man helt inn i sjelen. Om man er glad i dyr, eller ikke, så kommer man garantert til å elske alle dyrene på Noah’s Ark. Alle har sin egen sjarm, og alle ser deg som person. Jeg hadde verdens beste opplevelse i Afrika, og jeg håper virkelig at jeg en dag skal dra tilbake. Jeg kommer aldri til å glemme menneskene, opplevelsen og så klart dyrene. Jeg drømmer enda om Namibia, og ser på de fantastiske bildene jeg tok som er verdt mer enn gull. Jeg anbefaler på det sterkeste å bli med på dette prosjektet. Man bør dra med ingen forventninger, bare seg selv. Jeg vet at det er det beste jeg noen gang har gjort, og jeg gjorde det faktisk helt alene.
Marita
Deltaker på Noah's Ark i Namibia i 2009